Satt og så på noen bilder i går kveld da jeg plutselig fant en katalog på PC’en som het «Barnas Kulturhus».
Tenkte jeg kunne dele med leserne om et utrolig spennende og ikke minst skikkelig gøy prosjekt som jeg fikk gleden av å delta på sammen med «Barnas Kulturhus» og «Den kulturelle Bæremeisen» i Bergen i 2012!
Oppgaven
Jeg fikk oppgaven etter at noen faktisk hadde sett bloggen min og tenkt at jeg måtte være perfekt for denne typen jobb.
Oppgaven var i utgangspunktet enkel.
«Kan du lage et opplegg som vi kan ta ut i 10 forskjellige barnehager i Bergensområdet.
Det skal omhandle data og kunst.»
Den Kulturelle Bæremeisen 2012
Hvordan opplegget skulle være, hva jeg skulle presentere og hvordan jeg skulle få barnas interesse og deltagelse var helt opp til meg selv!
Må innrømme at jeg ble litt skjelven i starten over å få så frie tøyler! Mange ideer ble født i ukene etter møtet med «Barnas Kulturhus». Mange ideer ble også skrotet. Til slutt hadde jeg likevel klart å lage et opplegg som skulle vare i ca. 2 timer i barnehagene.
Det skulle omhandle alt fra historiske spill-figurer, skuespill, kunst/tegninger og ikke minst det å lage og spille et ekte hjemmelaget dataspill med Playstation håndkontroll!
Ute i barnehagene
For en suksess det ble! Og for en glede for meg å kunne være med på noe slikt! Barna fulgte med og de ble både fortvilet og ekstatisk i løpet av besøket! Til slutt viste alle barna det samme, at de brette opp ermene og hjelpe en stakkars Gallerieier!
Historien var at gallerieier «Galileo Galilei» hadde blitt frastjålet all kunsten han hadde utstilt i galleriet.
For å gjøre spenningen komplett ble en TV2 nyhetssak vist på storskjermen.
Gallerieieren skulle ha mye finkulturelt besøk fremover, men hadde nå ingen kunstverk å vise frem! Om bare noen kunne hjelpe ham?
Uten unntak, i samtlige barnehager, var det minst et barn som rakte opp hånden!
Hva om ikke de kunne lage noen tegninger som gallerieieren kunne få vise frem?
Når dette ble foreslått måtte merkelig nok Vidunderpappa alltid ta en telefon. Han forlot rommet og mistenkelig kort tid etterpå kom selveste Galilei inn på avdelingen. Han spurte om det var noen der som hadde foreslått å hjelpe til?
Det magiske var at noen barn mente at Galilei og Vidunderpappa var én og samme person. Like mange tok Vidunderpappa i forsvar og sa at det umulig kunne stemme mens noen allerede hadde hentet frem tegnesaker og var mer enn klar for å hjelpe!
Dugnadsånden kokte i rommet og bilde etter bilde ble lagt inn i Galleriet! Stolte barn kunne etter en liten lønsj-pause få lov til å sette seg ned, finne frem Playstation-kontrollen og gå inn i det virtuelle galleriet! Der var det om å gjøre å finne sin egen tegning og få vist denne frem på storskjermen!
Jeg må bare få si det – jeg unner alle der ute å få sett en slik stolthet som disse barna viste når de skjønte at DE hadde vært med på å redde Galleriet!
Lengter ofte tilbake
Det var en fantastisk tid jeg hadde sammen med 5-6 åringer i Bergen Kommune!
En må gi utrolig mye av seg selv når en er med på noe slikt, men en får så utrolig mye igjen også!
Noen dager kunne jeg komme hjem fra «forestilling» og være totalt utladet, mens andre dager igjen var jeg i skyene og i en form for lykkerus.
Jeg er imponert over alle de som jobber i barnehagene og klarer å gi så mange forskjellige individer en fin, trygg og innholdsrik dag! Jeg var som regel både mettet og utslitt etter mine 2-3 timer.
Tenker ofte tilbake på disse barnehagene og lengter til tider litt etter å se Galileo Galilei i speilet!
