Mestringssalat

Du er sulten. Du har nettopp kommet hjem fra jobb og ser leksebøker, ransler, poser og tomme matbokser ligger som et teppe inn mot stuen. Du bryr deg ikke, du er sulten, du vil ha mat og du vil ha noe godt. Du klatrer over haugene med rot og går rett inn på kjøkkenet. I dag skal jeg lage favoritten. En herlig salat med kylling. Kylling, en hjemmelaget dressing og kanskje en krutong eller to? Når du står der og pakker ut råvarene som skal bli en ekte Gresk salat, kommer det fra sidelinjen. Kan vi få hjelpe til? All fornuft sier nei, men likevel sier munnen, jo takk! Du deler ut skjærefjøler, kniver og det som skal til for å lage en salat. Innerst inne vet jeg nå at dette ikke blir en Gresk salat. Ikke en Caesar salat heller. Men det blir i dag, som sist, en samarbeidssalat, overraskelsessalat, mestringssalat – den har mange navn. Ungene kjører showet nå, og en sulten far må bare sette seg ned og vente mens agurken får gjennomgå. Stille ser du på at større og større biter med grønnsaker blir kastet opp i bollen. Flere av bitene får seg et hvilestopp på gulvet før de blir fint børstet av og lagt sammen med resten av ingrediensene. Merkelig nok er denne mestringssalaten, den aller beste jeg vet. Kanskje litt på grunn av en ekstrem sult, men mest på grunn av hendene og de sløve knivene som har bidratt til middagen. Mestringssalat. Vel bekomme!