Stand-up!

Sitter og ser på en episode av «Bloggerne» der Ørjan Burøe har premiere på sitt stand-up show i nydelige Bergen. Jeg har alltid likt gode komikere og jeg har alltid trodd at jeg har et talent for både komedie og stand-up. Jeg kan klovne i lønsjen på jobb og jeg kan godt holde et lite mini-show for ungene når de sitter i baksetet på bilen og jeg sitter på scenen i førersetet!

Burøe safet i flere år som profesjonell «firma-komiker» før han kastet seg ut i det uvisse og det skumle når han gikk på scenen med sitt eget show.

Nå tenker sikkert flere at dette er en jobb som alle andre. Er det egentlig noen jobb å stå og vitse på en scene?

Han jobbet med stykket sitt i et år før han fremførte det på premieren, og det er tydelig i episoden på TV2 at han var nervøs dagene før han skulle i ilden. Han gjør det ikke lett for seg selv når han forsøker seg på standup i Bergen. Vi har vår Lyngbø, vi ler av Pondus-stripene og vi vet hva VI synes er morsomt på denne siden av landet!

Like før premieren forteller komikeren at han ofte lurer på hvorfor han ikke tok jobben på 7-11 i ungdommen og valgte comfort-sonen.

Burøe står på scenen, han glemmer noe av programmet, han svetter og han er nok litt utilpass der han står mutters alene på en mørk scene i selveste Bergen.

Komikeren leverer! Publikum ler. Han får de med seg på et flott show der han veksler mellom det å være morsom og det å være alvorlig. I over en time er han midtpunktet og i over en time blir han vurdert av folk i salen.

Jeg tar meg selv i å være misunnelig på Burøe, jeg er misunnelig på alle som driver med standup, jeg er misunnelig på alle som tør å ta steget ut av skyggen og blottlegge seg foran andre, og jeg tenker helt for meg selv at også jeg skulle fått til å underholde småfulle bergensere på en scene i byn!

I morgen skal jeg tilbake på jobb. På kontor. For meg selv. Ingen klump i magen, ingen som vurderer meg fortløpende, ingen som gir tilbakemeldinger og ingen som ler. Jeg velger å safe igjen. Velger bort det å gå ut av comfort-sonen og velger bort å ta en sjanse. Slik går dagene og jeg vil, uten press, fortsette å levere mine nummer og mine show for barna i baksetet i bilen på vei til skole, fotballtrening eller på vei til søndagsmiddag hos mamma.

Når forlot du comfort-sonen sist? Når våget du å ta steget ut i det usikre? Fortell gjerne om ditt øyeblikk uten sikkerhetsnett, så skal du ikke se bort i fra at jeg blir litt misunnelig på deg også. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.