Nå liker ikke jeg å skryte, eller jo, jeg gjør jo egentlig det, og i helgen løp jeg et oppløftende løp som jeg veldig gjerne ønsker å skrive lit om her. Et halvmaraton jeg virkelig var fornøyd med og litt stolt over.
Under fantastiske forhold, på hjemmebane i Fana, løp jeg inn til 1:38:29 på halvmaraton. Dette er en forbedring av min tidligere personlige rekord med hele 7 minutter. Alt stemte denne dagen, beina var gode og hodet var på rett plass. Jeg kunne skrevet sider på sider rundt dette med løping og hva jeg tenker på når jeg presser kroppen gjennom 21 km. Det skal jeg ikke, jeg skal heller fortelle litt om dagen derpå.
Kroppsspråket
Jeg kom til å tenke litt på kroppsspråk og hva en viser forbipasserende dagen etter et slikt halvmaraton.
Normalt sett løper jeg med støle bein, godt innpakket og muligens noe anonymt dagen etter gjennomført konkurranse. Her har jeg likevel tatt noen bilder som viser en typisk løper dagen derpå.
(Dokumentert gjennom flere år med observasjoner i et toppidrettsmiljø på vestlandet).
Alle er venner. Hashtag løpeglede
Jeg har satt pers og jeg vet det! Hilser på alt og alle og deler gjerne ut en «wink and the gun» til store og små! Dette var meg på søndagen – jogging on sunshine baby! Dette var stilen i dag eller gårsdagens halvmaraton! Hashtag løpeglede.
Beskjeden
Hæ? Snakker du til meg? Har du fått med deg den personlige rekorden fra i går? Så utrolig hyggelig! Jeg synes du er flink å løpe også… Nei gi deg, så fantastisk flink er jeg vel ikke? Ok da…
Bitter
At det var? Pass på deg selv og løpingen din! Og løpet i går var forresten bare en treningsøkt, var aldri snakk om at jeg satset på noen god tid. Ikke se på meg…
Skaden
Åhh… hvorfor jeg halter? Fikk en føling gaaaanske så tidlig under et halvmaraton i går. Hamstringen vet du. Ble jo ingen rekordtid selvsagt, men glad jeg overlevde. Var ganske så dramatisk der en stund. Fastlege og prest ble varslet, men det går forhåpentligvis over.
Sykdommen
Stopp! Ikke kom nærmere! Fått en forkjølelse! Utrolig bittert med tanke på løpet i går, gikk jo for gull, men virus ødela dessverre løpet. Kan dessverre ikke stoppe, er fremdeles ganske syk, og ganske så svak akkurat nå. Det er faktisk viktigere ting å tenke på enn løping.
