Med verdens mest negative og grusomme overskrift kommer bloggen og drømmen vidunderpappa.no til en ende.
Hvorfor jeg har konkludert med å legge ned en blogg jeg har brukt omtrent 10 år på? Årsakene er mange. Tiden er én faktor. Motivasjon en annen.
Jeg startet bloggen for å legge ut en del små artige episoder fra livet som småbarnspappa. De som var hovedpersonene for 10 år siden, er i dag små voksne. Minste, midterste og eldste har for lengst sluttet med bleier, de tisser ikke i sofaen når faren har dårlig tid og hverdagen har flyttet seg fra barnehagen til skole og mange fritidsinteresser.
Jeg kunne nok ha skapt innhold ved å trekke fram minsta mer, men når sant skal sies, så kommer ofte hverdagen i veien for muligheten til å åpne et tekstdokument og fylle inn historiene. Akkurat nå er vi der at gleden ligger i nåtiden sammen med minsta og ikke i å dokumentere den. Samtidig har jeg og mammaen til minsta vært gjennom en tøff periode etter at minsta velsignet oss med sin ankomst i januar i fjor.
MA
To ganger har vi fått MA det siste året. MA er for mange et fremmedord. Dette var også et fremmedord for min del i nesten 43 år. Det er faktisk så fremmed at det ikke har fått sin egen oversettelse til norsk. MA, eller «Missed abortion» som det heter i fagmiljøet, betyr rett og slett at svangerskapet er intakt, men at fosteranlegget ikke lever lenger og utstøtningen enda ikke har kommet i gang. Oppsummert en overraskelse en kanskje aldri vil glemme.
Vi har som sagt opplevd dette to ganger det siste året og det er hendelser som virkelig har tatt sin plass og har hatt sin effekt på en ganske så stor familie på Vestlandet.
Jeg kunne ha skrevet bøker om hvordan dette påvirker et par som så voldsomt ønsker enda et barn, men dette overlater jeg til de med litt flere vekttall i psykologi i å gjennomføre. Det er nok mange fler enn en tror som vet hva «MA» er. Det er nok mange fler som vet hva «MA» gjør med en familie, med en mor og med en far. Det er likevel få som drar frem og forteller om sin egen tragedie.
Kanskje hadde det vært lettere å takle et «MA» om tema ble snakket om mer, kanskje ikke. Historiene jeg kan hente ut fra en hverdag med den typen motstand vi opplever nå contra en hverdag med fis, promp og bæsj sammen med minsten og midterste er kanskje den aller største grunnen til at vidunderpappa.no som blogg nærmer seg slutten.
Overskriften peker også mot disse hendelsene.
Å bli fortalt «det var nok dessverre ikke liv laga» har satt sine spor. Ordene fra legen var nok sagt for å trøste. At barnet nok hadde en eller annen defekt som gjorde at naturen «ryddet opp».
Om det var sagt som trøst og om det var sagt med kjærlighet basert på fakta – de var likevel de aller verste ordene jeg har fått servert.
Oppsummeringen
For en fantastisk reise jeg har hatt på vidunderpappa.no. Jeg har opplevd mange ting sammen med leserne, jeg har fått reist rundt i Sverige flere år sammen med min flotte familie og jeg har både vunnet pris og jeg har skrevet bok basert på historiene. Jeg har fått historiene mine i avisen, jeg har fått snakket med mange fantastiske personer rundt småbarnsverdenen og jeg har vel egentlig vært bortskjemt med støtte fra både lesere og annonsører.
Det er ingen enkel oppgave å skrive aller siste innlegg. Faktisk innlegg nummer 615 for å være pinlig nøyaktig. Bloggen har jo på mange måter vært en følgesvenn og et godt utløp for skrivetrangen til en hobbyforfatter. Kanskje kommer jeg til å angre på denne avgjørelsen? Føler likevel tiden er inne og når bloggen skaper mer dårlig samvittighet for få eller ingen publiseringer enn den skaper motivasjon og glede, så er det et tydelig tegn.
Hvis noen ønsker et gjesteinnlegg på sin vegg, er det selvsagt bare å spørre. Liker som sagt å bruke ord, så det er nok helt sikkert ikke enden på skrivingen selv om bloggen skal få hvile.
Veien videre
Med visshet om at verden nå blir et litt mer grått og trist sted uten de lystige ordene fra vidunderpappa, så har jeg likevel en naiv tro på at livene til de aller fleste går videre. Det største problemet mitt er vel at jeg elsker å skrive. Elsker å tegne et artig bilde ved bruk av tekst. Jeg kommer nok ikke til å legge inn årene fullstendig, men at jeg kanskje skriver i en annen setting og utenfor de rammene som vidunderpappa.no legger til grunn.
Og til slutt. Livet mitt har ikke plutselig blitt mindre kjedelig fordi vi har opplevd litt motgang de siste årene. Livet har bare blitt mye viktigere for min del å nyte akkurat når det skjer.
Tusen takk for turen alle sammen – den har vært magisk!
