Etter endt foreldremøte på skolen så har jeg følgende tanker.
- Du vet at møtet vil dra ut, når det aller første spørsmålet for kvelden er, unnskyld, er det et «annet-punkt» på agendaen i kveld?»
- At læreren ikke et særlig taktisk når hun spør på slutten – er det da noe mer?
- At barnas tegninger på veggene plutselig blir veldig interessante når en FAU-representant skal velges, også tak og gulv inspiseres grundig rett etter et slikt spørsmål.
- At setninger som «Ja, som dere alle vet har vi jobbet mye med bokstav-rim de siste 8 ukene» kommer like overraskende hver gang. Er det en Facebook-gruppe jeg ikke er medlem av, eller er det liksom forventet at oss travle foreldre skal måtte følge med på lekseplanene i tillegg til å skrive under på bekymringsmeldinger i meldingsboken hver kveld?
- At et ønske fra læreren om at barn bør få med seg grovbrødskiver og juice på skolen bringer frem både raseri og pekefingeren fra moren som alltid leverer med barna vafler bakt utelukkende med havregryn, proteiner og c-vitaminer. Ender som regel med at anbefalingen fra lærer endres til, de kan egentlig ta med seg det de vil.
- At en fortsatt respekterer at en må holde en arm opp for å få ordet på skolen.
- En tanke når vi sitter ned knærne opp under haken på barnas sitteplass i klasserommet: stoler og bord har oppnådde tydeligvis sitt fulle potensiale, både på utforming og ergonomi på 80-tallet, de samme brukes i dag.
- At det er like vanskelig å legge et overhead-ark riktig vei i dag som før. Oi, speilvendt opp ned gitt… justere… justere… Helt ute av fokus også… opp og ned, zoom og tilt! Det var heldigvis ikke behov for lærer å dra frem en videokassett i kveld, er rimelig sikker på at de samme problemene fra 80-tallet også der forfølger skolevesenet.
- Vet ikke om det er den tunge luften i rommet, om tavlen har en hypnotiserende effekt eller om det er overdreven bruk av limstift og glitter i bygget som gjør at når jeg går inn i et klasserom – så mister jeg konsentrasjon, motivasjon, inspirasjon og konfirmasjon.