1. ALDRI, og jeg gjentar ALDRI ha forventninger til et lag som Norwich!

Dette er et lite innlegg for å beklage til de som har vært i nærheten av eller i kontakt med meg siden lørdag klokken 15:45. Jeg må si at jeg gikk skikkelig i kjelleren på lørdag og jeg kan ikke, selv om jeg vil legge all skyld på merseyside klubben som er umulig å like, skylde på andre enn meg selv. Jeg må innrømme at jeg mistet besinnelsen og kanskje til og med hevet stemmen en gang eller to i løpet av 95 vonde og slitsomme minutter. En sår hals lørdag kveld var dessverre tydelig bevis på at jeg muligens gikk over streker som jeg selv tidligere har lovet meg å aldri krysse igjen. Årsaken til denne mentale kollapsen? Jo det var at jeg brøt mine gyldne personlige regler, ikke bare en av dem, men flere samtidig. La oss gå gjennom hva som skjedde, slik at dere kan respektere, eller ihvertfall forstå min personlige tragedie. Det var kampdag igjen. Norwich skulle møte «godlaget» Liverpool og det var i utgangspunktet en festdag! Men som mange andre fester endte det med hodeverk og en sinnsyk kvalme. 1. ALDRI, og jeg gjentar ALDRI ha forventninger til et lag som Norwich! – 8 minutter ut i andre omgang ledet Norwich 3-1 og jeg fikk forventninger. Faktisk en herlig blanding av forventninger og glede. For en idiot. 2. Om starten av kampen virker å være FOR god, så er den nettopp det. – 3 poeng mot Liverpool? Jeg begynte å sjekke tabellen midt i kampen. Regnet med 3 poeng og tenkte at vi kanskje i 2016 ikke skulle sloss mot nedrykksspøkelset. Naive idiot. 3. ALDRI tro på rettferdighet i fotball. – Vi satte inn 4-4, 2,5 minutter på overtid og jeg ropte ut i glede! «Rettferdighet!! JAAA!! Vi fikk ihvertfall 1. poeng!» . Med 5-4 til Liverpool minuttet etterpå var helgens humør satt. Har hatt mine bølgedaler sammen med dette fantastiske laget fra Norfolk, men tror kanskje dette var bunnen. Måtte ha meg 15 minutter for meg selv på toalettet før jeg klarte å late som om at jeg ikke hadde grinet. Ungene som dessverre opplevde far på denne måten, må ha trodd at de endelig klarte å dytte far over den berømte kanten. For de ba om unnskyldning etter at jeg kom snufsende tilbake fra do. De har endelig blitt forklart at de ikke hadde noe med akkurat denne kollapsen å gjøre. De som burde ha bedt om unnskyldning denne lørdagen hadde sikkert en minst like kjip helg med minst like store mageproblemer. For at dette aldri skal skje igjen har jeg nå laget en plakat som jeg har hengt opp på strategiske plasser i huset. Jeg vil ikke si at jeg er frisk, men jeg har ihvertfall sett og godkjent at jeg har et problem. Takk for forståelsen og støtten i denne vanskelige tid! On the ball City!