Kanskje dere har samme følelse som meg iblandt – hvorfor i all verden sa jeg nettopp det? Det kan være enkle forsøk på korrigeringer, det kan være forsøk på megling eller kanskje du er så desperat at du forsøker å spille på barnas samvittighet? Ikke vet jeg, men har funnet de 5 forsøkene hjemme hos meg og mine som jeg i etterkant ikke kan skjønne at jeg gadd. #hverdagsforsøk
- Ja, du kan få en slik, men ikke si noe til søsknene dine – vær så snill.
- Der har du kron-eksempelet der du lover, forsøker å få noe igjen og samtidig spiller på samvittighet. Det resulterer som regel i en kort spurt for å finne søsknene der trofeet blir løftet høyt i sky med etterfulgt av – men dere får ikke nooooe!
- Ikke hopp i sofaen, du kan falle og slå deg.
- Har funnet ut at du like godt kan si – Ikke ha det gøy fordi du kan muligens oppleve noe som aldri har hendt enda. Kanskje det forsøket som jeg har brukt mest tid på og fått aller minst igjen for!
- Gå inn i bilen, så kommer jeg!
- Ser ungene en parkeringsplass så er det som et godt gammeldags vårslipp. De hopper rundt og gir seg sjelden før et av to (eller aller helst begge faktorene) skjer – a) de er dyende våt (noe som ikke er helt uvanlig på vestlandet) eller b) en eller flere gråter på grunn av urettferdighet eller smerte. Merkelig nok øker gleden av å ikke lystre far proporsjonalt med antall biler på parkeringsplassen.
- Kan dere være stille, jeg hører ikke hva de sier i telefonen!
- Klassiker. De ser at jeg har tenkt å ta telefonen i bilen (ved hjelp av et godkjent handsfree-sett selvsagt) og får plutselig lyst til å kjøre allsang. Merkelig nok har «vær stille» helt motsatt effekt av «kan dere ikke synge en fin sang», rart, men slik er det hos Vidunderfamilien.
- Kan du ikke la han/hun få viljen sin i dag, så får du viljen din i morgen?
- Oppsummert – bortkastet, og sannsynligheten for at begge (alle tre) griner til slutt, er stor. Rettferdighet generelt har liten betydning hos oss.