1. Januar – Rak i ryggen, motivert og klar for et nytt år. – Check!
5. Januar – Evaluering av året så langt.
Foreldre, og da tenker jeg på den mest sårbare varianten av foreldre, nemlig småbarnsforeldrene, har
kanskje nyttårsforsetter som aldri blir lagt frem offentlig på lik linje med «skal trene mer», «slutte å røyke», «slutte med alkohol» etc.
Jeg tenker da selvsagt på de nyttårsforsettene en selv visualiserer i hodet, omtrent 23:45 på nyttårsaften. Dette er nyttårsforsetter som en vet aldri kommer til å holde. Ikke kan en gå ut med disse forsettene til «ikke-foreldre» heller. De vil aldri forstå og en blir mest sannsynlig sett på som en tyrann. Eksempler på forsetter som ikke tåler dagens kritiske lys er, «
alltid ta dialogen med ungene og se på dem som normale mennesker«, «a
ldri lyge for disse små dyrene» og kanskje du til og med, i et svakt øyeblikk, tenker du at «
jeg skal aldri heve stemmen til disse små skjøre liljekonvallene igjen«.
Vel, egen-evalueringen er dessverre ganske så tydelig i konklusjonen.
Etter å ha forsøkt å snakke med minsten om at far faktisk ikke er interessert i å se hva som er i bleien. Etter å ha tryglet på sine knær om at han må vente 20 sekunder, slik at far får hentet bleie og våtservietter, og etter å ha forsøkt å fortelle ham hva som vil skje om han da
faktisk slenger bleien i fra seg.
Ja, så var vi der igjen da… hallo sinnstillstand anno fjoråret.
3 hemmelige forsetter brutt på langt kortere tid enn det ville tatt å hente en bleie. 20 sekunder.
Takker virkelig høyere makter for at barn blir skapt med egne fantastiske meninger – dette skaper karaktèr – my ass! Takker også høyere makter for at vi har dusj, bak en låst dør, der ingen kan høre hulkingen fra far.
Godt nytt år! Hvordan går det med forsettene deres?
Relatert
