Det jeg skal fortelle om i dag kan for enkelte virke som en bagatell, en filleting eller rett og slett overdrevent fra Vidunderpappa sin side. Men dette er fordi dere bedrevitere sitter og leser dette med god tid, i en varm stol der en kopp kaffe er ikke langt unna!
Det begynte 07:45 i dag (hadde dette vært film ville det nå kommet en sånn typisk – vi-går-tilbake-i-tid-effekt) og Vidunderpappa hadde som vanlig for en gang skyld dårlig tid.
Bilen stod og varmet og to av tre unger var allerede festet i bilsetene sine! Jeg holdt på med prosjekt kle-på-minsten og hadde fått på både inneklær, uteklær, oppe og nedeklær når jeg endelig var kommet til dressen. Ikke lett å få på da han ganske så tydelig ikke var komfortabel. Men jeg lykkes, alle planeter stor i rett bane og dressen var plutselig på! Jeg heiv på min egen jakke og skulle låse døren – da plutselig – «eg ha bæsja» etterfulgt av latter (dette fordi jeg har lært alle ungene opp til at ordet «bæsj» er utrolig morsomt).
Denne setningen hadde en fysisk og ikke minst psykisk påvirkning på meg. Fysisk sett kom det en reaksjon av hurtig tilløp av tårer i øyekroken og psykisk i form at av jeg virkelig hadde lyst til å gi opp. Ikke sånn «nei, jeg klarer ikke å finne deg – jeg gir opp» eller «jeg klarer ikke å gjette hva det er til middag – jeg gir opp«, men et skikkelig «jeg har lyst til å slukke lyset, gå ned i underetasjen, lukke døren, låse døren, boltre døren og legge meg – jeg gir opp«.
Dagens smell var et faktum!
Men jeg lovet dere en berg og dalbane? Så oppturen kom! I bilen sammen med to unger som hadde ventet FOR lenge i bilen og en som var nyskiftet – kom plutselig tanken – «jeg har glemt matpakken – er det muuulig!?».
Men nei – den låg ved siden av meg – jeg hadde husket den. Fysisk reaksjon – jeg lo, mer og mer, fikk latterkrampe og igjen tårer i øynene… Psykisk reaksjon – jeg kan klare denne dagen også!
Hvordan var din start på dagen?