Legging er på mange måter den mest slitsomme perioden i løpet av et langt døgn. Eller nei – legging ER DEFINITIVT den mest slitsomme perioden. De små rotter seg seg sammen og klarer på utspekulert vis å trykke på alle fars svakheter og mangler på en gang.
Klassikerne :
«Ja, men jeg har ikke pusset tennene enda – og det går jo ikke an å legge seg uten å ha pusset tennene? Det har jo DU sagt pappa!»
«Jeg er såååå tørst – kan jeg få et glass vann? Ja, jeg drakk for 2 minutter siden, men nå er jeg bare såååå tørst igjen. Skal jeg legge meg tørst da pappa?»
«Du må synge for meg først – jeg liker den «god natt min venn», å ja.. «lille petter edderkopp», og du må ikke glemme de 8 første versene av «Når trollmor har lagt»!»
Kan med hånden på hjertet si at jeg, utslitt, har med sammenbitte tenner hulket meg gjennom edderkopp-sanger og en og annen nasjonalsang, bare for å få fred!
Men i dag – minsten sin tur. Må innrømme at den karen har lært av de beste og imponerer med sine egne vrier!
«Pappa, jeg skal ALDRI legge meg. Vil du kjenne på musklene mine?»
Det ble en lang prosess. En veldig veldig veldig lang prosess.
Godt å se at barna etterhvert blir eldre og at unnskyldningene blir færre. Snart er også leggingen et tilbakelagt stadie i livet, og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å savne det mer enn jeg i dag ergrer meg over hele prosessen.