For barn i dag er det tydeligvis veldig lav terskel for å slenge rundt seg med «jeg elsker«! Selv tror jeg at jeg sparte mitt første «jeg elsker» til jeg så Norwich for første gang på midten av 90-tallet en gang. Men altså. De elsker mor, de elsker far, de elsker den ene og de elsker det andre.
Minsten har funnet ut at dette ordet tydeligvis er så greit å bruke, at han bruker det i negativ forstand også. Og jeg må si at det er noe magisk over minsten når han sitter på kne på kjøkkenet og gråter sine modige tårer over farens matpakke. «Ja, men jeg elsker ikke leverpostei!»
… men vi elsker deg minsten! <3
