Som en vind suste minsten av gårde på Vennebyen sparken sin. Frem og tilbake til postkassene på jevn fin asfalt sparket han og lyden av temaet til nettopp «Vennebyen» var det eneste som overdøvde fuglekvitter og en og annen fortumlet humle.
Brått ble idyllen brutt og en svær diesel-drevet SUV som kjørende. Minsten brydde seg tilsynelatende lite om at bilen brøytet seg frem og bestemte seg for å ta en liten sparke-pause midt i veien. Jeg, som ansvarlig foreldre, gaulte at han måtte komme seg inn til siden! Han så på meg et lite øyeblikk kun for å fortsette med sitt igjen. Kvinnen i SUV’en hadde heldigvis ikke dårlig tid og stoppet opp for å vente på minstens neste trekk. Jeg gaulte igjen… INN TIL SIDEN!! Minsten smilte, snudde sparken og kom rullende tilbake!
Endelig sa han! Endelig skal jeg også få bade!
Jeg skjønte lite av logikken og kunne hverken huske at jeg hadde lovet ham dusj eller bad. Ikke kunne jeg skjønne denne plutselige iveren etter å bli våt i håret heller.
Saken ble oppklart idet han spurte om når vi skulle til syden.
Når far roper «Kom deg inn til siden«, 40 meter unna, så høres det faktisk veldig ut som at far plutselig inviterer til tur til syden. Så da er dere advart folkens, ikke rop ting dere ikke mener, eller som det det høres ut som at dere ikke mener!
Sving inn til syden