Hva er vel bedre enn å gi opp? Å kjenne litt på presset får du kaster inn håndkleet og gir skikkelig opp! Dette er ikke for å skryte, men jeg er kanskje Hordalands flinkeste til å gi opp, det skal lite motstand til før jeg strekker hendene i været og går en annen vei. Hemmeligheten er å kunne kjenne etter når tidspunktet er rett. Dette er selvsagt lenge før en møter veggen og lenge før en ser målet i det fjerne. Det kan være en halvmalt vegg, et prosjekt som jeg synes er litt ubehagelig på jobb, legging av ungene som drar ut i tid eller et mosjonsløp der jeg blir trøtt i beina.
I dag trente jeg på nettopp dette, å gi opp! Heldigvis finnes det et eget opplegg for å mestre denne kunsten. Det er en treningsform som en best kan trene på en bane og som stammer fra det latinske ordet «intervall» – som direkte oversatt faktisk betyr «læren om å gi opp».
Treningen går rett og slett ut på at en løper en viss distanse, kjenner på motstand og så gir opp. Dette gjør en x antall ganger til en er fornøyd. I dag løp vi 1500 meter, begynte å bli trøtt i beina og pulsen økte litt – ga opp. Dette gjentok vi 6 ganger før vi følte at vi var fornøyde.
Alle forhold lå til rette for en god intervall-økt på Voss i dag. Det var regn, det var kaldt, jeg begynte å løpe rett etter frokost og kjente på både egg-ånde og en fin sting (hold) gjennom hele økten.
Gleder meg virkelig til å bruke denne treningen som grunnlag foran en tøff høst med både tunge prosjekter på jobb, et par mosjonsløp og så har vi jo egentlig en hverdag stappet med muligheter for å kunne gi opp!
Oppdatering kommer…
