God Jul fra Vidunderfamilien!

Tanken var å kjøpe den klassiske, God Jul og Godt Nytt År, kanskje med et bilde av noen julekuler, et reinsdyr og en sliten nisse, men tenkte at dette var en fin mulighet til å oppsummere året, kanskje se bakover og gløtte litt fremover? Året 2016 har vært en veldig fint år for vidunderpappa! Jeg har fått oppleve mange spennende ting sammen med familien, jeg har nådd nye mål både med joggesko og kulepenn og jeg går inn mot det nye året med en god følelse i kroppen. Vi oppsummerer. Året startet med fotballskoene på. Norwich, laget i mitt gulgrønne hjerte, hadde store problemer med å holde seg flytende i Premier League. Jeg ble sittende og fundere på om det var rettferdig overfor mine barn, og da spesielt minsten, å videreføre denne smertefulle lidenskapen. Tankene omkring dette og ikke minst konklusjonen resulterte i leserbrevet «Fotball. Min gave til deg«. Lite visste jeg da at troen min skulle bli satt på prøve kun et par uker senere når Liverpool rykket inn i kirken Carrow Road. Det ble da helt klart for meg, og helt sikkert enda flere i mitt miljø at «En aldri, og jeg gjentar aldri, må ha noen forventninger til et lag som Norwich«. Jeg holder, utrolig nok, enda med Norwich. Minsten på sin side har også en forkjærlighet for de gulgrønne, men om de gulegrønne er Norwich eller en keeper/dommer med rette farger er han ikke så nøye på. Det er ingen hemmelighet at vidunderpappa liker å løpe. Om han løper til noe, eller kanskje fra noe er ikke helt klart enda, men han snører på seg joggeskoene og tar seg en joggetur i ny og ne. Han er ikke den eneste som liker å holde seg i form, og det er ikke mangel på deltagere i de mange mosjonsløpene som blir holdt rundt om kring på vestlandet. Vidunderpappa, på bakgrunn av mange år i 6.divisjonsfotballen, har mange råd og vink han ønsker å dele med andre mosjonister. Han satt seg da ned og skrev «En toppidrettutøvers betroelser«, et manifest for de mange talenter som finnes langs veiene i Norge. Vidunderpappa går heller ikke av veien for å motivere andre i samme situasjon som seg selv. Kunsten å gi opp! Nå har også den yngre delen av vidunderhjemmet tatt opp arven og har i likhet med faren blitt bitt av løpebasillen. Midterste, som nå satser mot OL, har hatt en solid fremgang i 2016 og blir helt sikkert å regne med i løpseliten om noen få år.

Men livet er mer enn dårlig fotball og dårlig form, jentene har for lengst begynt på skole og med det kommer jo det største velsignelse vi kan få på jord, leksene. Vidunderpappa har valgt å gjøre som de fleste andre rådville foreldre der ute og har innført leksebelønning. Effekten har enda ikke blitt målt opp mot referanseverdier, men vi har troen!

Vidunderpappa har også lært sine barn om de gode verdiene en kan hente fra et godt gammeldags brettspill. Ikke bare kan en lære å regne, eller få styrket konsentrasjonen, men en kan også lære å vinne og tape med samme sinn. I april, valgte vidunderpappa å klippe strengen. Et valg som er blitt meg fortalt er reverserbart, men som egentlig bør være en endelig løsning. Minsten ble mildt sagt skuffet når han oppdaget at det heller ikke i år ble tur til syden. Sommeren gikk med til å trene på gamle kunster. Vidunderpappa har allerede varslet storform 17. mai 2017.
Ringspill skillz 2016 Høsten 2016 klarte vidunderpappa å nå et av sine kanskje største mål, nemlig å gi ut bok. Det er godt mulig at boken enda ikke har kommet inn på topp 10 listen på landsbasis (jeg sjekker ikke sånn daglig), men likevel – er ganske stolt over å ha kommet ut på papir også! Ellers ble det mye tid til lek og moro utenfor huset på det nydelige vestland! Håper alle har fått mulighet til å leke mye i år, og at ikke 2017 blir noe dårligere! 🙂