Har nettopp hatt to dager hjemme med minstemann der han hadde feber, svette, snott og bøbb (jepp.. her på bloggen sier vi det som det er). Onsdagen låg han nede for telling med Vennebyen på TV’en som sin eneste venn i verden. Torsdagen var derimot feberen på vei ut og energinivået steg tilsvarende. Og det som er så rart er at hvis guttungen (og jeg er redd dette kanskje gjelder alle unger?) er nede i 10% energinivå den ene dagen, så er han ikke oppe i 100% dagen etterpå, men 190%! Med dette voldsomme overskuddet av energi følger det ikke bare lek og morro, neida, ungen er meget ustabil og det skifter mellom lek, latter, gråt og sinne på sekunder. Han kan i det ene øyeblikket hoppe i sofaen (får ikke lov, gjør det likevel) og i det neste øyeblikket ligge under sofaen og gråte sine modige tårer. Ikke bare bare å håndtere dette duracell batteriet, så anbefalingen (og moralen i historien) er å sende barnet i barnehagen (sa jeg det høyt?) 🙂
