Fra jeg var stor nok til å bli advart, var min mor der for meg. Tror jeg var ca 6-7 år, og hadde for lenge siden blitt vant til å være med min far på fotballkamper som tilskuer, eller vært vitne til at min far blandet saft og solbær-te til et hardt satsende Nest-Sotra (som på den tid kun het Nest og spilte i 6 divisjon). Men tilbake til den gripende historien. Ja. Jeg fikk jo på disse øktene mulighet selv til å spille litt fotball og det var da det skjedde. Jeg overdrev. Jeg ble bitt av «basillen» som de sier, eller, det gikk til hodet mitt, som mamma sier.
Overdrivelse som tenåring
Fra den første gangen jeg hørte dette, har jeg hørt det mange ganger siden. Jeg spilte litt data på min første ekte datamaskin (Cinet 486 DX2 66MHz <3 ) , kjøpt for alle konfirmasjons-pengene mine. Min mor kom i døren, ristet bekymret på hodet og sa «nå må det ikke gå til hodet på deg»! Den første av mange advarsler fra denne dama. Jeg gjorde det ene i en litt overdrevet form – ca 2 timer i uken er vel grensen – og hun var der «nå må det ikke gå til hodet på deg», jeg gjorde det andre i en litt overdrevet form og hun tok tredjepart-versjonen ved å henvende seg til min far, mens jeg var i samme rom, og klagde – «nå har det gått til hodet på han».
Jeg har begynt å løpe
Dette har nå skjedd igjen. Jeg har begynt å løpe. Først for å få en liten ekstra energi-boost i hverdagen, men nå i det siste skal jeg innrømme at jeg har begynt å løpe litt i konkurranser og har begynt å operere med tider og personlige rekorder. Dette har gitt meg mange flotte opplevelser og jeg har følt mestring som aldri før. Ikke fordi jeg er flink, men fordi jeg er flinkere enn når jeg begynte.
I går vant vi faktisk, på ekte, en ekte reell konkurranse! Jeg løp sammen med noen venner i BFG Bergen Løpeklubb og vi vant stafetten i Kystbykarusellen. Selv var jeg kanskje ikke den som bidro mest til den gode tiden, men likevel, jeg fikk stå og briske meg i blitzregnet foran banneret til arrangøren. At mine tre små hadde vært med og heiet meg frem, og at de i etterkant sa at jeg var flink å løpe, gjorde ikke opplevelsen mindre fantastisk!
Det har skjedd. Profetien har slått til. Løpingen har virkelig gått til hodet på meg, jeg venter nå på melding fra min mor for å få endelig bekreftelse på min overdrivelse.