En har vel alle opplevd det å spørre et spørsmål for deretter å angre bittert. Dette skjedde i dag på vei hjem fra barnehagen. Jeg hørte en voldsom tygging fra baksetet og såg i speilet at den mellomste satt og herjet med en litt over middels stor tyggis.. luktet peppermynte gjorde det også. God stemning fra barnesetet med andre ord!
Så måtte jeg være så dum å spørre da..
Dum far til fornøyd mellomste : Hva er det du har i munnen da?
Fornøyd mellomste til dum far : Tyggis vel!
Dum far til fornøyd mellomste : Men hvor har du fått tyggis fra da? (allerede her aner jeg uråd)
Fornøyd mellomste til dum far : Fant den på bakken!
Dum far til fornøyd mellomste : Nei, æsj.. Du må ikke plukke opp tyggis fra bakken!! Det er ekkelt!! (lager grimaser og viser hvor ekkelt dette egentlig er)
Fornøyd mellomste til dum far : Ekkelt nei? Det var ikke kommet noe grus på den! Den var helt hvit og fin!
Ja, der fikk jeg den! Så lenge grusen ikke har satt seg på tyggisknåen er det tydeligvis fritt frem! Om det var grus på den få vi aldri vite da den mellomste svelget bevismaterialet når jeg truet med å ta den fra henne.
