Den første løvetann
– Alf Prøysen 1971
Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds
på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.
I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går,
i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.
Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand
og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.
På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett
imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett.
Og pjokken ropte: “Se på meg, hva jeg har funnet her!”
Men barna bare lo og sa : “Så pjuskete den er!”
“Å nei, så menn,” sa pjokken, “jeg skal ta den med til mor,
så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.”
“Det si’r hun for å trøste deg,” sa de som stod omkring.
“For du er bare fire år og skjønner ingenting.”
Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset littegrann,
og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann.
Han åpnet døra sent og tungt, og plutselig sa mor:
“Å gid så fin en blomst du har – og nei hvor du er stor!”
“Du si’r det bare for å trøste, du,” sa pjokken likegla.
“Å langtifra” sa mor og lo. “Jeg mente det jeg sa.
Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann
som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.”
Ja, sprer ikke vidunderpappa det gode vårbudskap så vet ikke jeg?
Men jeg er selvsagt ingen kanal for sangtekster eller gode budskap? Jeg hørte denne sangen på radioen på kjøkkenet i dag, samtidig som jeg forsøkte å trøkke i meg en skive bak ryggen på gribbene, mine barn. Jeg lukket øynene og virkelig lyttet til teksten (noe som jeg normalt ikke gjør), bare for å høre hvor virkelighetsfjern denne teksten faktisk var?
Jeg klarte ikke helt å finne ut når denne teksten var skrevet, men tipper vel at det beskrev en dag på midten av 1800-tallet?
La oss bare kjapt gå gjennom de groveste overdrivelsene i sangen; pjokken på 4 år (som så mange andre pjokker tydeligvis gjorde) gikk i grøftekanten på landeveien (Uten refleksvest? Uten gangfelt? Uten voksne? Uten cherrox-sko, sykkelhjelm og pepperspray?) og blomsten i historien er en løvetann – det verste ugresset i verden som har onde og utspekulerte røtter herfra til evigheten? Og så det største avviket fra virkeligheten… han tar med seg ugresset inn og moren tar imot ham med åpne armer.. tviiiiilsomt!
Jeg drister meg til et par små vers basert på virkeligheten anno 2013.
Den første løvetann – versene som manglet
– Vidunderpappa 2013
På innegjerdet lekeplass med ergonomisk sand,
det satt en liten gutt som hadde funnet løvetann.
Moren ble hysterisk ringte sporenstraks en venn,
fikk grei beskjed, pakk sammen og lås døren godt igjen!
Du måkke ta i ting som vokser opp fra bakken her,
du vet jo at en katt og hund har tisset på den der?
Nå vasker vi de hendene og spriter littegrann,
så kan du gå på rommet ditt og se på sabeltann!»
Men ja, vær forsiktige alle sammen! Når det er fint vær ute, slik det er nå, kan unger bli fristet til å grave i jorden, tråkke på gresset eller til og med, plukke på løvetann! Foreldre har et ekstra ansvar nå om våren, så håper dere alle tar det seriøst, pakker inn ungene og fjerner fristelser som for eksempel blomster fra eiendom og lekeplasser i nærmeste omkrets! Lykke til!
For dere som aldri har hørt sangen.. og det må jo innrømmes at denne var noe ukjent for mine altspisende ører også, så kan sangen høres her: