Av og til, med ujevne mellomrom, kommer morgenene som man bare vil glemme siden. Morgenene da alt er galt og når ingen trøst i verden vil fungere… Morgenen startet for så vidt greit – og alle kom seg opp på normal måte. Disney Channel kom på og flasker med styrkedrikk (saft) ble utlevert fra kabinpersonalet (meg). Klær ble skiftet, bleier ble byttet, matpakket ble inspisert og ja.. everything as usual.
Men så.. vi skal gå.. hvem skal i dag slå av TV’en? Panikken bryter ut.. to personer kommer stormende mot TV’en for å få lov til å trykke på den fantastiske AV-knappen! Han minste (mot alle odds) vant, slo av TV’en og søsteren bryter fullstendig sammen.. Jeg som fredsmekler slår på igjen TV’en og skal la søsteren også få lov til å slå av.. resulterer i at TO søsken ligger og gråter på gulvet.. og da var det i gang.. en skulle kanskje ikke tro det.. men de gråt fremdeles når jeg leverte dem i barnehagen.. så skal liksom far fortelle da at det er pga. trøbbel forran TV’en 45 min tidligere som har forårsaket dette… veeeeeeldig troverdig.
Men ja.. God helg.. alle sammen..
(fordi vi trenger et glad-bilde i dag..)