23 040 000 minutt!
44 år – tall på et velfylt papir –
ser på tallet, føler på det, innrømmer at det svir.
En blir jo bare bedre med årene sier de, som en god vin du har på lur –
smaken av 44 år gammel vin, skeptisk, sikkert som meg i dag, sur.
44 år – har opplevd over 16000 dager og omtrent like mange netter –
ikke rart at det knirker både her og der når jeg kjenner litt etter.
Vi tenner lys og feirer 23 040 000 minutt, presser de ned på kaken et sted –
millioner av minutt er forbi, tenker på dette når jeg ser lysene brenne ned.
44 år – ble født inn i livet – med livet foran meg – velskapt og fin –
nesten et halvt århundre senere, regner det – kaken er dekket av stearin.
Voksen er jeg blitt, fornuftig og tar vare på meg selv når jeg mitt 43-år lukker –
sånn er livet blitt tenker jeg, voksen og fornuftig, nyter nå Colaen uten sukker.
44 år – bildene av meg som ung, de er ikke skarpe, de er nesten uten farge og blasse –
bilder av meg som ung lagres ikke digitalt, de er i album, heime hos mamma i en kasse.
Dagene går fortere nå – føler jeg nettopp ble 43 og ble vekket med kake –
rekker knapt å få summet meg før en ny kake, med enda et lys er tilbake.
44 år – jeg ble født det året som Elvis Presley dessverre døde –
når kisten ble låret, var mamma kun noen måneder fra å føde.
Elvis Presley dere, som har vært død i nesten hundre år –
jeg tenker på dette når jeg ser på at klokken går og går.
44 år – så utrolig takknemlig – jeg er frisk og jeg er glad, det jo det jeg er?
Jeg tenker at 16000 dager har gått for at jeg akkurat nå skal være akkurat her.
Rundt meg har jeg venner, jeg har en familie – alle blant verdens aller beste –
bak meg har jeg 23 040 000 minutter, gleder meg allerede til de 23 040 000 neste!