Hver dag kjører jeg barna på skolen og i barnehagen. Selv om turen er kort, og rimet knapt har smeltet vekk fra frontruta før jeg eg fremme på jobb, får jeg likevel høre mange ting fra baksetet som både gleder og skremmer en småtrøtt far.
Min eldste datter som nå akkurat har begynt på skolen ville veldig gjerne fortelle noe og vinket med armene. Som den interesserte far som jeg jo ønsker å late som at jeg er – skrur ned volumet på stereoanlegget fra max til omtrent 90% og spisser ørene..
Eldstejenta : Pappa! Jeg skal spørre om XXXXXX vil gå på date med meg!
Jeg : Ja, men du spør jo hver eneste dag.. du må la stakkaren få litt fri av og til..
Eldstejenta : Ja, men nå har jeg vært med på fotball og jeg har vært hunden hans, så snart må han vel si ja?
Utrolig å høre at hun – uten å ha hørt det fra meg – forsøker å kjøre samme taktikk som faren. Ser en bort i fra fotballen, så kan jeg si at taktikken fungerte veldig bra for min del, selv om jeg måtte vente til godt voksen alder før det gav napp (fungerer egentlig enda)…
Ønsker min datter lykke til…
