Jeg fikk igjen mulighet til å bli med på et spennende løp, denne gang i vakre Jølster! Selv om turen har vært planlagt i omtrent et år, ble det likevel nervepirrende dager frem mot start om ryggen ville holde og om jeg i det hele ville melde meg på!
Dagen før dagen valgte jeg likevel å melde meg på! Ryggen var grei nok etter en uke med hvile og store mengder kremer, oljer, tabletter, kiropraktorbesøk og stille bønner.
Vi satte kursen for Jølster og jeg hadde meldt meg på halvmaraton, mens min bedre halvdel hadde meldt seg på maraton.
Tankene i forkant av løpet var å løpe rolig og kontrollert og ikke forsøke meg på noen rekorder eller perser. Lengst inne i den mest naive delen av underbevisstheten min hadde jeg selvsagt et håp om at hvile og gode forhold skulle gjøre det spennende med tanke på den personlige rekorden min som er på 1:45:54, men disse tankene holdt jeg godt for meg selv.
Selve løpsdagen var preget av vind, og dessverre for meg som løp halvmaraton langs Jølster-vannet betydde det 21 km motvind. Stemningen var likevel god før start og jeg var relativt aggressiv når det gjaldt planleggingen av løpet. Jeg gikk ut i ca 5 min tempo, noe som betyr at hver km skulle jeg bruke 5 minutter på. Dette ville igjen, til slutt gi meg sluttiden 1:45 og pers, og gratulasjoner, og ære, berømmelse og helt sikkert en is eller to i premie! Det ble hverken is eller pers. Jeg fikk ikke en meter «gratis» på dette løpet. Måtte kjempe mot tiden som ble vanskeligere og vanskeligere å holde og når jeg først skjønte at tiden røk, og jeg hadde 7 km igjen, ble det hardt og vondt å fullføre. Heldigvis fant jeg en rygg som jeg bet meg fast i. Vi holdt samme tempo inn og jeg fikk tiden 1:49:09 og helt klart godkjent. Måtte virkelig jobbe med meg selv og tankene mine de siste kilometerne, men kom heldigvis i mål med noe ære i behold.
Nå håper jeg at god trening og en frisk rygg fremover vil gi de tidene underbevisstheten min krever av meg.