Før jeg forteller om denne skrekkelige saken, vil jeg igjen bare si at jeg skal bruker mye tid sammen med barna i den norske utmark i tiden fremover.
Vi var på besøk hos mine foreldre, og vi skulle gå på inspeksjon i den enorme kjøkkenhagen, da bestemoren ropte at barna måtte se opp for huggorm! Nyheten om at det med 65% sikkerhet var observert huggorm på vestlandet hadde nemlig nådd denne fredfulle perlen også. Nå har det seg slik at et av mine barn (skal ikke nevne navn), er relativt redd omtrent alt som beveger seg utforbi husets fire vegger! Skepsisen var derfor ikke mindre når hun hørte at sjansene var meget store for at det lå kvelerslanger på lur bak hushjørnet.
Midterste som ikke har «forsiktig-genet» i kroppen løp derimot ut på sokkelesten og var en del meter forran sine mer fornuftige søsken! Hun stoppet brått, peiket i gresset og ropte! «Pappa!! Jeg har funnet en huggorm!!»
Jeg la på sprang mot stedet hun peikte på! Ikke for å ta opp kampen mot uvesenet, men for å kanskje skremme vekk… midterste?
Skuffelsen og gleden blant barna var derimot stor når jeg kunne opplyse om at det ikke var en huggorm som lå i gresset, men en liten bunt med stålull som bestefaren hadde rengjort grillen med.