Planlegger middag en uke av gangen,
hva kan jeg lage, som alle liker?
Klarer ikke komme i mål, skyter, men treffer stangen,
den eldste stønner og de yngste skriker.
Feil med kjøttdeig, salat – både bygget og hveten,
hvor ble det av takknemligheten?
Spør så fint om de kan rydde rommet,
må til slutt ta det selv.
Kanskje det er meg selv som bommet,
samme kan det være, ser uansett ut som et lokalt jordskjelv.
Men når skal jeg bli premiert for godheten,
hvor ble det av takknemligheten?
Planen er klar, vi kjører kosekveld,
film, popcorn og brus er alt kjøpt inn!
I hodet kan jeg se en idyll, der jeg får klemmer i gjengjeld,
hvordan kan jeg gang etter gang være så blind?
Det er klart at filmen er feil og et symbol på den selve dumheten,
hvor ble det av takknemligheten?
Bursdagen står for tur og alle gleder seg,
kanskje mest meg selv som i dag har bakt kaken.
Men det er klart at også dette er en blindvei,
Gaven var feil, sånn er det med den saken.
Kanskje på tide å innse sannheten,
kanskje vi en gang for alle skal glemme takknemligheten?
Selvsagt skal de små få alt de trenger,
omsorg og kjærlighet skal de også få.
Håper virkelig ikke at godheten måles i penger,
at de har andre verdier når de enda er små.
Hvordan skal vi få vekk denne blindheten,
få vekk krav og dyre ønsker, tilbake få gleden og takknemligheten?
