I dag skal Vidunderpappa la barna få være i fred! Ikke skal jeg kommentere kranglingen, ikke bryr jeg meg om jagingen de holder på med og ikke finner jeg «ooooi’et» fra sofakroken der minsten spiser is irriterende! Nei, jeg har funnet roen, nirvana, ying og yang og en gammel fiskestang, men – det er jo alltid et men – hva er det de driver med på barne-tv?
Det er tydelig for en person med gehør at noe er riv ruskende gale. Ikke rimer det, i de få tilfellene det rimer så er det nødrim som ikke har noe med handlingen å gjøre eller klassikeren – vi bare forteller noenlunde hva som skjer på skjermen med litt rytme og musikk i bakgrunnen. Det er jo klart at markedet som tekstforfatterene og oversetterene i barne-tv retter seg mot ikke bryr seg all verden om hva som blir sagt, så lenge musikken er munter, den blir sunget av dansene pirater eller de slenger inn noen ord som promp eller fis.
Er det for mye å be om å få Halvdan Sivertsen og Labbetuss tilbake? Da var jo sangene laget på Norsk i utgangspunktet… rimte de gjorde de også! Hva med Trond Viggo og – puss, puss så får du en.. suss – Genialt! Jeg har blitt gammel.. jeg vet..
