Hva som egentlig fikk minsten til å eksplodere idag på vei inn i barnehagen er enda uklart. Selve gnisten var da hans litt eldre søster passerte ham på oppløpet og kom først til døren.
At en slik liten handling kan få en ellers så rolig og glad gutt til å stå bøyd gråtende oppe i en av de gjenlevende blomsterkassene i barnehagen er uforståelig, men like fullt realiteten. Lokking, luring, truing og noble forsøk på å gi minsten dårlig samvittighet fungerte dårlig, så det ble til slutt nødvendig å bruke makt.
Å løfte en gutt på snaue 10 kg skal ikke være så vanskelig i seg selv, men når denne 3 åringen oppfører seg som en rabiat villsau som plutselig oppdager at den skal bli en sentral del av julemiddagen, må en virkelig ta i! Når du samtidig smører denne villsauen inn i tårer og snott må en faktisk bruke alle krefter en har for å geleide dyret inn i innhengningen (også kjent som barnehagen).
Leser blikkene til de andre foreldrene som åpne bøker, og der finner vi alt fra sympati til den åpenbare lettelse over at det ikke er deres barn som nå hiver luen sin i bosset.
Liker å tro at det i dag ikke er fars skyld, men at den lille mannen forsøker å få ut frustrasjonen over gårsdagens resultater på Nedre-Eiker.
Uansett var det en glad far som skjelven kom seg på jobb og fikk kjørt i seg dagens første kaffe. Fortjent ifølge ham selv.
