Ikke hver dag en får finbesøk i vidunderland! Men i dag var dagen! Ut i fra intet kom det en fagmann på døren for å se over vårt nyinstallerte fibernettverk.
Midterste skulle ikke la en sånn sjanse gå fra seg. Hang seg på stakkaren som en innpåslitene klegg. Begynte forsåvidt forsiktig med «hvem er du«, «hva er det du skal«, men tok ikke lang tid før jenta ble varm i trøya og nysgjerrigheten tok overhånd.
Litt skyld må nok fagmannen ta, som tidlig gav inntrykk av at han likte interessen fra midterste.
Han skulle ikke gjøre en stor jobb i vidunderland i dag, og dette skjønte nok midterste tidlig, for hun måtte jobbe fort. Hun ålte seg innpå byttet og hentet frem motet. Tutten/smokken gikk som et prosjektil frem og tilbake i munnen, men plutselig var den stille. Noe skulle skje! Plutselig kom fingeren opp… vidunderpappa ser i sakte film hva som skal skje, men rekker dessverre ikke å rikke på annet enn øyelokket før fingeren forsvinner inn i øret på byttet/offeret (fagmannen, eller gjesten om du vil)..
Om hun ikke fikk skikkelig treff, eller om fagmannen var så «fagmannete» at han ikke lot slike berøringer forstyrre arbeidet vites ikke, men vi kan trygt krysse av for enda et firma som aldri kommer til å komme på besøk igjen.