Ahh.. så var vi her igjen da! Fredags morgen! Den siste fartsdump inn mot en mer eller mindre fortjent helg!
Og jeg skal være ærlig, dagen begynte bra! Ungene opp av sengene mer eller mindre velvillig, rutinene ble fulgt og vi var ute i god tid! Akkurat slik vidunderpappa liker det! Som andre pappaer er drømmen enkel – å overleve frem til første kaffekopp sammen med gode kollegaer på jobben! Men veien dit kan ofte være både kronglete, kan føles som om du beveger deg både i motbakke og motvind. Men som sagt – vi var i fin flyt i dag!
Så står du der i døråpningen, ser ut på regnet og sender ut førstemann – den eldste. Hun lykkes. Kommer seg forbi den store dammen, forserer hekk, blomster og broen der trollet lurer i skyggene! Inn i bilen og spenner seg fast! 1 av 3!
Nestemann, denne gang den mellomste. Selv om hun nekter å ha på seg lue i dag, nekter å ta igjen jakken og nekter å greie håret lykkes hun og sitter plutselig i bilen. Rekker til og med å terge seg litt på storesøsteren før hun sitter trygt i bilsetet. 2 av 3!
Kan dette virkelig gå veien i dag?
Så gjør jeg den store feilen. Jeg snur meg bort i 2 sekunder for å ta på meg skoene. Jeg sier til minsten «Bare vent litt, så skal jeg bære deg ut i bilen!» – dette fordi historien viser at 5 meter å gå kan bli veldig langt når det er så mye gøy å se på.
Like etter at jeg ga min beskjed hører jeg, i det minsten suser ut døren, «Du trenger ikke bære meg pappa, jeg kan fly! Suuuuuupermann!!«. Jeg ser bare ryggen på ham idet han løper rett ut i den store dammen! Vannet spruter og minsten hyler ut i glede! Eneste jeg rekker er å vente på andre siden av dammen – plukke den våte superhelten opp og plassere ham i bilen.
I barnehagen i dag var det den vanlige beskjeden. «Kan dere se om dere finner noe tørt til ham? Han løp ut i dammen.. igjen! Og som vanlig – jeg er glad i dere, dere gjør en god jobb. Jeg beklager.«
