Siste dag og siste aktivitet for vidunderklanen! Fartøyet M/F Liden skulle få ta oss med fra Örebro til Kungsbryggan via Svartåns munning i Hjälmaren. Dette betydde både sluser og ikke mindre enn to broer som måtte vike når dette fartøyet fra 18-hundretallet kom seilende.M/F Liden, bildet lånt av swedentips.se.Absolutt ingenting å si på omgivelsene når vi sakte men sikkert putrer fremover på elven!
Siden vi bor på vestlandet og strengt tatt er vokst opp med havet og har i tillegg hatt tilgang på båt store deler av livet, så var det slusen vi var mest nysgjerrige på. Hvordan kommer M/F Liden seg egentlig opp og ned en «etasje» når en seiler på en elv?
Minsten og midterste fulgte nøye med når vannet fosset inn i slusen.
Vi ble tatt godt imot av skipper og besetningen på M/F Liden! Turen skulle ta like over en time og Örebro viste seg frem på aller beste måte når vi putret avgårde på elven. Det var mulig å få servert kaffe eller noe mer kjølig under «seilasen». Det var egentlig bare å sette seg tilbake i setet og nyte. Været spilte på lag. Omgivelsene og de mange historiene som ble fortalt av besetningen i båten var spennende.
Minsten tok like godt vare på klistremerket som sikret han adgang til Örebro Slott! Det kan jo hende jeg vil inn der en tur i kveld også forklarte han og kunne vel ikke helt forstå hvor korttenkt resten av reisefølget var.
I over 30 grader i skyggen, var midterste fint ferdig når vi kom i land etter seilturen vår. Heldigvis var det ikke mangel på hverken is eller brus i Õrebro denne dagen heller.
Minsten tok like godt vare på klistremerket som sikret han adgang til Örebro Slott! Det kan jo hende jeg vil inn der en tur i kveld også forklarte han og kunne vel ikke helt forstå hvor korttenkt resten av reisefølget var.
