Advent er den perioden som dekker den siste innspurten mot jul.
Barna tenker nok ikke på denne tiden som en innspurt, men som en evig lang maraton. En maraton der foreldre og andre voksne går så alt for seint. Det virker nesten som at foreldre i akkurat dette løpet ikke ønsker å vinne, men å komme aller sist i mål.
– Advent i dag contra gamledager
Heldigvis har tidligere generasjoner av utålmodige og grinete barn, banet vei for dagens små. Banet vei slik at advent nå er tilpasset barn og enkelte barnslige voksne. Spesielt har vi utviklet oss med kvantesprang når det gjelder adventskalendere. TV-underholdningen spisses mot nisser og reinsdyr og gir en oppbygning mot jul som selv rutinerte motivatorer og livscoacher bør ta lærdom av! Handlegater og kjøpesenter pyntes i kledelig rødt og holder gjerne åpent 24 timer i døgnet de siste 24 dagene før pinnekjøttet putrer på komfyren.
– Småbarnsforeldre oppe i all dette styret, kalt advent?
Om småbarnsforeldre og andre personer med andre fokus enn akkurat pakkekalendere eller julebakst i hele tatt får med seg at verden rundt seg endres, er noe uklart. En får som regel med seg at Jens Petrus Andersen plukker ut den første nelliken av appelsinen sin. Det neste en plutselig observerer er at kun Tøfflus er igjen av skotøy i butikken og julen synges inn. Nå skal ikke jeg være den kjipe personen som sutrer over at de små har alt for mye, og de store alt for lite tid. Jeg synes nemlig at julen og spesielt advent er den aller beste tiden på året.
– Hva vi kan håpe på?
Hva er vel bedre enn å ha en eller to kvelder i advent der eneste oppvarming i huset er hundre telys og to kopper gløgg? Kanskje en julefilm på TV og om en er skikkelig heldig har det dukket opp en bekjent på døren.
Om en har en slik kveld i advent, glem julaften som skal komme. Glem alt som skal gjøres. Glem mangelen på innpakkingspapir. Glem at du har glemt å vaske gulvet. Husk derimot å nyte tiden, nyte roen og nyte hverandre.
Det er det vi kan håpe på folkens!
