I dag fulgte jeg minsten til barnehagen for aller siste gang. Jeg ga han en god klem. Slik jeg alltid gjør. I dag tror jeg at jeg holdt han litt ekstra lenge.
I 10 år har jeg kjørt mine tre håpefulle i barnehagen. I 10 år har jeg vært strålende fornøyd med barnehagene og de flotte menneskene som jobber der.
Om et par dager er det skolestart og jeg kan da telle hele tre arvinger på samme barneskole.
Denne banden vet jeg at vil passe på hverandre, de vil krangle i friminuttene og helt sikkert til tider være dritt lei hverandre.
Blod er nå likevel en gang tykkere enn vann, så stakkars de som prøver å tulle med en liten lyslugg med ny fotball-ryggsekk!