Når ingenting er godt nok…

Typisk sur start på dagen. Minsten har av og til de mest grinete og sure morgenene en kan tenke seg. I dag var det grining og ikke noe forsøk på å si hva som egentlig var galt. Ikke før han stod der med saft, brus, boller, gull, sportsbil, tur til kanari-øyene, hele kongeriket og en halv prinsesse, fant jeg ut at han var sur fordi han ville helle saft i koppen selv. Et under at både minsten og vidunderpappa kom fra episoden med vettet (sånn noenlunde) i behold.