Det er diskutert i det vide og det breie om det å gi barna skryt, klapp på skulderen og generelt ros i hverdagen. Jeg mistenker at selve diskusjonen går mellom folk uten barn, forskere og en og annen skrulling som har rotet seg inn på feilt diskusjonsforum. De som har barn vet selvsagt at barn må behandles som andre villdyr på savannen – se på, men ikke bland deg inn. Naturens regler er de jeg følger slavisk, men i dag i et ytterst svakt øyeblikk dreit jeg meg ut.. igjen.
Jeg ser midterste og minsten leke i fred og fordragelighet med et puslespill. Ren praktisk går det ut på at midterste pusler og minsten ser på. Fred-og-fordragelighet!
Men så skjer det. Jeg… jeg blander meg!
Vidunderpappa som blander seg : Så flinke dere er til å pusle!!
Brydd Midterste : Det er jeg som pusler, minsten bare ser på!
Vidunderpappa i et øyeblikks sinnsykhet : Ja, du er kjempeflink midterste!
Minsten ser på meg, registrerer urettferdighet, snur seg og ser på midterste før han ødelegger hele puslespillet.
Enden på visa, det er også i kveld Vidunderpappa som må pusle ferdig.