Tilbake i vakre Jølster!

Jeg har snakket litt om Jølster og Jølster Maraton de siste ukene. Dette løpet har lenge vært sommerens store happening når det gjelder løp, og i mitt tilfelle, når det gjelder halvmaraton. Jeg tenkte å bare fortelle litt om helgen min generelt og da løpet mitt spesielt. Kanskje noen kan lære noe, kanskje noen blir inspirert til å forsøke seg på et lignende løp og kanskje noen vil riste på hodet og tenke at Vidunderpappa snart må gi seg med denne løpingen.

Før løpet

De siste to månedene har jeg faktisk fått trent godt! Jeg har ihvertfall hatt i snitt 3-4 treninger i uken og jeg har følt meg klar for løpet og klar for å forsøke meg på en ny personlig rekord. Den forrige rekorden min på 1:38:29 skulle være mulig å slå med et godt grunnlag og en flott trase langs Jølstravatne.

Det lureste jeg har gjort med tanke på trening og motivasjon, ved siden av å ha forlovet meg med kanskje Hordalands mestløpende dame, er å ha meldt meg inn i en løpeklubb. I BFG Bergen Løpeklubb får jeg mulighet til å trene sammen med gode løpere, under en veldig god trener, men kanskje viktigst av alt, sammen med motiverende og generelt fantastiske mennesker. Hvis du som leser dette ønsker å løpe og komme i form, meld deg inn i en løpeklubb.

Den siste uken før løpet gjorde jeg alt riktig. Riktig mat, nok søvn, prepping av utstyr og selvsagt akkurat nok og riktig trening. Den fire timer lange kjøreturen opp til Jølster gjorde jeg dagen før løpet og natten ble tilbrakt på ergonomisk korrekt underlag.

Løpsdagen

Løpsdagen startet med en liten frokost før vi satte kursen for Vassenden og startområdet. Forholdene var perfekte. Det var overskyet, ingen vind og selve arena var som skapt for rekorder og gode løp! Jeg var med en av tre busser som fraktet oss 21 km bort fra målområdet. Oppvarmingen gikk fint. Hadde god tid til å forberede både bein og konkurransehodet på løpet som kom.

Startskuddet gikk og jeg la på sprang. Jeg visste at løypen var litt tung i begynnelsen og valgte å starte litt forsiktig. Rolig løp jeg første motbakken før løypen flatet ut og jeg satte opp farten. 4:38 var mantraet jeg gjentok for meg selv. 4:38, 4:38, 4:38… dette var tiden jeg måtte ha pr. kilometer for å kunne sette pers. På de første 6-7 km gikk det fint. Jeg var foran skjema og det kunne se ut til at planen og kondisjonen holdt. Så ble det tøffere. For hver km som gikk ble forspranget spist opp. De negative tankene kom, jeg måtte begynne å regne i hodet (noe som de som kjenner meg godt, ikke faller helt naturlig for meg), jeg sleit skikkelig og når i tillegg solen brøt gjennom skyene med rundt milen igjen var jeg fint ferdig. Det var snakk om å gjennomføre. Det var snakk om å få i seg nok væske til å overleve. Det var snakk om å plassere den ene foten foran den andre og bare komme seg i mål. På pulsklokken stod det 1:41:15 når jeg halvveis kollapset inn under mål-banneret i Vassenden. Jeg var sliten, nedbrutt og litt skuffet. Denne følelsen hadde jeg helt frem til Cecilie kom og hjalp meg opp, ga meg et glass cola og sa at hun hadde vunnet Maraton-øvelsen med en tid langt under målsetningen! En skuffelse gikk over til en ekstrem glede for hva denne damen klarer å få til! Når jeg i tillegg fant ut at tiden min eeeeeegentlig ikke var sånn fryktelig dårlig og at flere hadde hatt problemer med varmen, så kunne jeg oppsummere Jølster Maraton som bestått.

Dette var et tøft løp, jeg var skikkelig nede i kjelleren og det gjorde vondt. Jeg kommer garantert tilbake neste år!

Med 1:41:15 på halvmaraton og 3:36:59 på maraton var definitivt turen til Jølster og Jølster Maraton en suksess.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.